Innledning omgivelser og beskjedne led. Nøkkelsymbolers funksjon er

Innledning

Det norske
hytte er kjent for et særnorsk fenomen. Norge er mest kjent for fin natur. I
denne oppgaven skal jeg sammen ligne to tekster, fra dagbladet kommentaren
«Hyttedrøm og Virkelighet» av Katrin Bejllås Gilje med humorprogrammet Ylvis
sin musikkvideo «The Cabin», for å undersøke hvordan de kommuniserer hvilken
rolle hytta spiller i norsk kultur. I denne oppgaven vil jeg mest legge vekt på
det som er felles for disse tekstene. Det er spesielt to ting jeg skal legge
mest vekt på, og det er:

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

–         
Hytta for norsk symbol for kultur og
identitet

–         
Romantisere av det «Enkle hyttelivet»

Hytte som
symbol

Tekstene tar
for seg hytte som en sentral del av det norske kultur. Halvparten dagbladet
kommentaren er at voksne normenn eier eller disponerer hytter og at det blir
stadig riktigere å betegne normenn som et hyttefolk.  Hytte kan definere som en enkel fritidsbolig
i områder med spesielt fin natur, som i skogen, på fjellet eller ved sjøen. Men
fleste normenn assosierer nok mye mer til hytte en dette. I videoen til ser på
eksempler på noen vanlige assosiasjoner som: peis, utedo, avis og kortspill.

Det finnes flere
del i Ylvis sin video som slår frem på at hytte har med noe «særnorsk» å gjøre.
Eksempel på dette er det norske ordspillet «det finnes ikke dårlig vær, bare
dårlige klær», som brukes i videoen «The Cabin». Ordspillet befinner oss i en
norsk kulturell kontekst. Ved å bruke slike virkemidler forbindes «hytte og
norskhet» sammen: det å eie sin egen hytte og ære på hytte er ensbetydende med
å være norsk. Et annet eksempel på sammenkjedingen ser vi i dagbladet
kommentaren:

–         
«Det
er typisk norsk at spørsmålet» hva skal du i helga? «besvares med «på hytta»
(Dagbladet).

Hytte kan
derfor være et symbol for norsk kultur og identitet. Et symbol er oppsummerer
en helt kultur. Hytta, som symbol oppsummerer den norske historien og identitet
i ett enkelt uttrykk om at nordmenn er bønder som kommer fra landlige
omgivelser og beskjedne led. Nøkkelsymbolers funksjon er ikke å informere
korrekt og saksforhold. (Må rettes nede)

Deres
funksjon er mer å vekke forestillinger og sterke lojalitetsfølelser (Berkaak og
Frønes 2005: 48). Med andre ord, ikke alle nordmenn, døde eller nålevende, var
bønder som bodde i hytter på fjellet. Poenget er mer er at hytta skal vekke
stolthet over norsk historie, kultur og tradisjon. Hytta referer til et «vi»
og skal på denne måten skape solidaritet mellom nordmenn. Baksiden med denne
sammenkjedingen av hytteliv og norskhet, er at det kan bidra til å
essensialisere norsk kultur og identitet. Begrepet essensialisme brukes om
troen på at tingene har et iboende, uforanderlig vesen (Berkaak og Frønes 2005:
65). Dersom vi forestiller oss at norsk identitet alltid vil være knyttet til
fjell, daler og hytteliv, essensialiserer vi nasjonal identitet (Berkaak og
Frønes 2005: 65). Dette kan virke ekskluderende for andre grupper. Det er ikke
alle som har bakgrunn fra norske fjell og daler og som kan identifisere seg med
hyttelivet. Mange innvandrere vil kanskje ikke føle seg inkludert i denne ideen
av «det norske».

Romantiseringen
av” det enkle hyttelivet”

Musikkvideoen
til Ylvis spiller på kontrasten mellom det moderne og høyteknologiske livet vi
lever i, og Langslett etter det enkle hyttelivet. Sammen med en humoristisk og ironisk
undertone kommenterer musikkvideoen noe av det vi ofrer for å leve dette enkle
livet: Come with me girl, I wanna take you to a Place where it´s just you and
me, to my cabin. …Just a five-hour drive from the city. Just follow the road
until it stops and then keep walking for another forty minutes… Right now it´s
ice cold, but in sixteen hours it´s gonna be hot! (Youtube.com). (Må rettes vedà) Det er altså ikke så enkelt og
praktisk å være på hytta som vi liker å tro: det tar lang tid å komme seg dit,
det tar lang tid å varme opp hytta og man må attpåtil vaske opp for hånd.
Videoen harselerer på mange måter med romantiseringen av det «enkle», primitive
hyttelivet: ideen om at vi kommer nærmere naturen og det førmoderne bygdelivet,
uten hverdagens kjas og mas, ved å dra på hytta. Man kan kanskje lese
hyttedrømmen som en slags motreaksjon til hverdagens urbane byliv fylt av TV,
smarttelefoner, trafikk og massive menneskemengder. Gilje påpeker imidlertid en
spenning i Ola Nordmanns drøm om det enkle, primitive hyttelivet. Hun peker på
hvordan hytte begrepet har blitt stadig bredere: «Hytte» har forresten vist seg
å være et svært så tøyelig begrep, og det er lenge siden «enkel» var en bankers
beskrivelse. Like gjerne som små krypinn uten vann og strøm, er» «hytte» nå en
luksusleilighet i alpinbakken eller et lafteslott på hundrevis av kvadratmeter»
(Dagbladet). Gilje forteller historien om hvordan den urørte, norske
bygdenaturen stadig blir mer spist opp av næringsliv og «hyttedrømmen» til rike
nordmenn: «Joda, det er synd om man ødelegger den naturen mange hyttefolk
opprinnelig oppsøkte fjellbygda for, men hvem vil være festbrems?» (Dagbladet).
Dagbladet-kommentaren er strukturert som en nøkkelfortelling. En
nøkkelfortelling er en fortelling som ligger i dypet av vår kultur (Berkaak og
Frønes 2005: 124). Nøkkelfortellingen som avtegner seg i Dagbladet kommentaren
kan sammenfattes slik: nordmenn var opprinnelig bønder, som levde i ubesudlet
norsk natur på fjellbygda. Så ble vi rike på olje på 70-tallet, og folk begynte
å bygge nye “luksushytter” på bekostning av natur og fjellbygder. Denne
utviklingen illustreres godt av syttitallshippien, som gikk fra å være en
naturelskende idealist til å bli en pragmatisk tomtemillionær som lever av å
selge luksushytter (Dagbladet). Med dette kommuniseres det at den norske hytta
ikke er hva den en gang var i norsk kultur: “Vi vil ikke lenger ha enkle hytter
i urørt natur. Gi oss vårt eget Soria Moria, Utopia, slaraffenland, paradis
eller ShangriLa” (Dagbladet.no). Det viser hvordan “hyttekulturen” endrer seg
over tid. Selv om vi kanskje hevder at vi ønsker å leve det enkle, primitive
hyttelivet, kjøper flere og flere store luksushytter såkalte «second homes».
Det ironiske er at ønsket om å komme i kontakt med naturen faktisk kan gå på
bekostning av naturens bæreevne. Hytter fungerer i dag derfor også som en
klassemarkør. For noen handler det om å vise andre at man har mye penger, for
eksempel ved å bygge enorme luksushytter. Slik overdreven, prangende forbruk,
som sosiologen Thorstein Veblen kalte det, fungerer som en måte å markere
sosial status på. På denne måten kan man også argumentere for at hytter har
blitt en klasse- og statusmarkør mer enn et norsk nøkkelsymbol.

Konklusjon

Hytta spiller
en sentral rolle i den norske kulturen. Dette kommuniseres i både Ylvis-videoen
og i Dagbladet kommentaren. Man kan hevde at hytta er et slags nøkkelsymbol for
norsk kultur og identitet: den oppsummerer mange viktige normer og kulturelle
verdier i Norge. Den store hytteinteressen kan samtidig også være et uttrykk
for en romantisering av det enkle, førmoderne bygdelivet vi forestiller oss at
fortidige nordmenn levde. På den andre siden er det, slik Gilje skriver, en
motsetning mellom ideal og virkelighet i denne «hyttedrømmen». Hyttene blir
større og mer moderne, slik at ønsket om å leve et primitivt hytteliv i nærhet
med naturen blir mer og mer virkelighetsfjernt.

Kilder:

–        
https://www.dagbladet.no/kultur/hyttedrom-og-virkelighet/65013984 – (Dagbladet.no) 05.12.2017

–         
https://www.youtube.com/watch?v=ua1FAlHt_Ys –
(youtube.com) 05.12.2017

Oppgave 2: Den vedlagte teksten beskriver den norske hyttetradisjonen sett med
øynene til en person med en annen kulturbakgrunn. Hvordan spiller verbale og
ikke-verbale uttrykksformer sammen for å kommunisere verdier i norsk
hyttekultur slik forfatteren ser dem?

Innledning

Den vedlagte
teksten beskriver den norske hyttetradisjonen sett fra en person med en annen
kulturbakgrunn. I denne oppgaven vil jeg si noe om hvordan verbale og
ikke-verbale uttrykksformer spiller sammen for å kommunisere verdier i norsk
hyttekultur. Jeg legger vekt på tre verdier: familiesamvær, nærhet med naturen
og janteloven.

Verbal og
ikke-verbal kommunikasjon (Må skrive her
hva det er?)

Verbal
kommunikasjon er kommunikasjon med bruk av ord, enten skrift eller tale. I
dette tilfellet er teksten til tegningene den verbale uttrykksformen.
Ikke-verbal kommunikasjon er kommunikasjon som ikke består av ord. Det kan være
kroppsspråk, klær eller bilder. I denne oppgaven består de ikke-verbale
uttrykksformene av tegningene i vedlegget.

Det ikke-verbale språket er, i
likhet med det verbale språket, et språk. Vi sender og tolker tegn: Vi retter
frem hånden og tar imot hender til hilsen, vi vinker, trekker på skuldrene,
vender oss til og fra samtalepartnere, ser dem i øynene eller viker unna,
smiler eller rynker pannen.

Familiesamvær (Må rettes nede)

På den første siden står det: “Hytte – Nødvendig guide til det store norske hytte”. Med teksten følger en tegning av en brun trehytte og en familie i hvitt miljø. Hytten represents a “typical” norwegian cottage: a primitive and rather small brown tree hut. Familien representerer også den “idealtypiske” kjærefamilien bestående av mor, far og barn. En av verdiene som blir kommunisert i norsk hyttekultur er familiesamvær. Hytta er helst et sted man skal dra for å “kose seg” – som også er et særnorsk uttrykk. Hytta er stedet å spille kort, ski og sitte foran peisen med familien.

Nærhet med naturen

Blake kommuniserer også hvilken verdi naturen har for den norske hyttekulturen. Som hun skriver: “De vender mot fjellene, å vandre og jakte og stå på ski, de vender tilbake til vinterhytte. Et mest hellig sted å være “. Bildet som ledsager teksten er av en liten bil som kjører mot en inngjerdet, ensom trehytte omgitt av snøkledte trær. Den ligger helt isolert fra andre hus og mennesker. In this way, text and image work together emphasizing the proximity of the cab with nature. At the cabin you can get away from everyday life, be together with family and unite with mountainheim and snowy tops. This idea of ??getting away from the city and up in the mountains will many claim is a central value in the Norwegian cottage culture.

Sosial likhet og janteloven

Den tredje siden er et kart av Norge som viser hvor forskjellige hytter vanligvis ligger i landet. Den mest interessante og humoristiske typen hytte ligger i Trysil-området – “janteloven lawbreaker”. There is a cabin that differs from the others in both size and facilities. Den er mye større og mer moderne. Bilde og tekst peker her på en sentral verdi i den norske hyttekulturen og den norske kulturen for øvrig: nemlig

jantelov og sosial likhet. Janteloven goes out that man should not be too much different from other Norwegians. Norway has historically been a country characterized by small economic and social differences between people. To get out of the crowd has thus not always been seen as a positive thing. Janteloven har dermed vært en måte å holde andre ned på jorden. Dette gjelder også i hyttekulturen. Hyttene skal nettopp være helt enkle, primitive bygg som ligner mest mulig på hverandre, fordi det skal symbolisere den sosiale likheten mellom folk. Bild og tekst kommuniserer her på en humoristisk måte hvordan disse enorme «janteloven lovbrytere» bryter med dette norske likhetsprinsippet.

Konklusjon:

Verbale og ikke verbale uttrykksformer spiller sammen i kommunikasjon av verdier i den norske hyttekulturen. Her I have emphasized that the interaction between image and text highlights family life, proximity to nature and social similarity as three basic values ??in Norwegian cottage culture.